De tolv tradisjoner

Innledning

Lois W. – grunnleggeren vår, skrev følgende: «Al-Anon holdes sammen ved hjelp av en kjærlig forståelse medlemmene imellom.  Al-Anon forenes – uten organisering, uten styring, uten en rekke kommandoer eller regler – av medlemmenes vilje til å rette seg etter det som ikke kan tvinges på noen.»

Al-Anons Tolv Tradisjoner er retningslinjer for den framgangsmåten og enheten som er nødvendig for å holde liv i sunne grupper.  Tradisjonene er en like viktig del av vårt åndelige grunnlag som Trinnene.  Tradisjonene danner rammen for en felle enighet som det er nyttig å knytte rundt aktivitetene våre.  Det vi lærer av å studere Tradisjonene, danner en ramme både for vårt personlige liv og for gruppene.

Studie av Tradisjonene danner ny innsikt og nye mål for Al-Anons medlemmer.  Reisen gjennom Tradisjonene omfatter temaer for tilfriskning som medlemskap, hensikten med gruppene, penger, eiendom, forholdet til offentligheten, ledelse og anonymitet.  Disse og andre prinsipper gir de grunnleggende og åndelige retningslinjer som er uvurderlige for vår egen utvikling; de viser veien til tilfriskning i Al-Anon.

Vi følger frivillig Tradisjonene så godt vi kan fordi erfaringen har vist at gruppene blir mindre effektive, og til og med kan falle fra hverandre, hvis vi beveger oss for langt bort fra dem i den ene eller andre retningen.  Sunnheten i gruppen er vesentlig for vår egen tilfriskning, og vennlig bruk av Tradisjonene kan løse nesten hvilket som helst problem i en gruppe.  Alt vi trenger å gjøre er å fortelle ærlig om vår egen personlig erfaring, styrke og håp; lytte og respektere hverandre; vise til Tradisjonene og stole på at en Høyere Makt tar seg av gruppen på samme måte som vi har tillit til en Høyere Makt i vårt personlige liv.

Bruke av Tradisjonene i gruppene våre fører også til en annen stor Al-Anon gave.  De prinsippene som veileder oss gjennom konflikter i forskjellig synspunkter som naturligvis kommer til uttrykk innen et så omfattende fellesskap, er nyttige i alle former for grupper – i familien, på jobben, i forretninger, kirker – nesten alle steder.  I Al-Anon lærer vi hvordan vi kan leve i en rekke forhold uten å miste oss selv eller tvinge noen av tankene våre på andre.  Når vi studerer Tradisjonene på vår vei mot tilfriskning, lærer vi hvordan vi kan oppnå sunnere forhold til andre – sunnere forhold enn de fleste av oss noen sinne har hatt.

Tradisjonene som følger binder oss sammen i en enhet.  De veileder gruppene i forhold til andre grupper, til AA og til samfunnet utenfor.  De anbefaler hvordan gruppen skal forholde seg til ledelse, medlemskap, penger, eiendom, reklame og anonymitet.

Tradisjonene utviklet seg på grunnlag av de erfaringene AA grupper fikk da de forsøkte å løse problemer rundt det å bo og arbeide sammen.  Al-Anon adopterte disse retningslinjene og har med årene opplevd at det har vært både sunt og godt.  Tradisjonene gir bare forslag, men likevel er vi avhengige av å holde oss til disse prinsippene for å beholde enheten i Al-Anon, kanskje til og med for at Al-Anon skal overleve.

De tolv tradisjoner

  1. Vår felles velferd er viktigst.  Personlig fremgang for de fleste avhenger av enheten.
  2. For vårt gruppeformål er det bare en autoritet; en kjærlig Gud slik Han måtte uttrykke seg gjennom gruppesamvittigheten.  Våre ledere er kun betrodde tjenere – de regjerer ikke.
  3. Alkoholikerens slektninger kan – når de er samlet for felles hjelp – kalle seg en Al-Anon Familiegruppe, forutsatt at de som gruppe betraktet ikke har noen annen tilknytning utad.  Det eneste som kreves for å bli medlem, er at en venn eller slektning har et alkoholproblem.
  4. Hver gruppe skal være selvstyrt, unntatt i saker som gjelder andre grupper, Al-Anon eller AA som helhet.
  5. Hver Al-Anon Familiegruppe har kun ett formål; å hjelpe alkoholikerens familie.  Vi gjør dette ved selv å praktisere AA’s Tolv Trinn, ved å oppmuntre og vise forståelse for våre alkoholiserte slektninger, ved å ønske alkoholikerens familie velkommen i gruppen og gi dem trøst og oppmuntring.
  6. Våre Al-Anon Familiegrupper bør aldri yte økonomisk støtte, eller låne vårt navn til utenforstående tiltak – for at ikke pengeproblemer, eiendom eller prestisje skal føre oss bort fra vårt egentlige formål.  Selv om vi er en separat enhet, bør vi alltid samarbeide med Anonyme Alkoholikere.
  7. Hver gruppe skal være økonomisk selvhjulpen og avstå støtte utenfra.
  8. Al-Anon Tolv Trinns arbeid bør alltid forbli ikke-profesjonelt, men våre servicesentra kan ansette spesielle arbeidere.
  9. Våre grupper som sådanne bør aldri være organisert, men kan opprette serviceorgan eller komiteer som skal være direkte ansvarlig overfor de gruppene de tjener.
  10. Al-Anon Familiegrupper har ingen mening om utenforstående saker, for at vårt navn ikke skal bli dradd inn i offentlig diskusjon.
  11. Vår politikk overfor offentligheten er basert på tiltrekning heller enn på propaganda.  Vi må alltid opprettholde personlig anonymitet overfor presse, radio, TV og film.  Vi må spesielt verne om alle AA-medlemmers anonymitet.
  12. Anonymitet er det åndelige grunnlaget for alle våre tradisjoner, idet det alltid minner oss om å sette prinsippene foran personlighetene.